Har truffet globalt med grønn landbruksteknologi

Skrevet av arnfiau den 20. mai 2025. Publisert i Caser. Ingen kommentarer til Har truffet globalt med grønn landbruksteknologi

Tilbake

Har truffet globalt med grønn landbruksteknologi

Agdir

Agder

Har truffet globalt med grønn landbruksteknologi

Les kortversjon

Agdir i Arendal har utviklet programvaren «Agdir Farm», som gir bønder bedre kontroll på vanningssystemer og innsatsfaktorer via mobilen.
Løsningen reduserer overforbruk av vann, gjødsel og plantevernmidler – noe som styrker både økonomi og miljø.
Selskapet har 300 gårdsbruk som kunder både i Norge og internasjonalt, og sikter mot økonomisk pluss i 2026.
Veksten har skjedd til tross for krevende år med pandemi, krig og energikrise, og det har vært avgjørende med støtte fra investorer og virkemiddelapparatet.
Agdir bidrar til grønn industriutvikling og fremtidsrettede arbeidsplasser innen agroteknologi og dataanalyse.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av Siva.

Nesten fem år etter oppstart, i en periode preget av pandemi, krig i Europa, strømkrise og høy inflasjon, har Agdir nå 300 gårdsbruk som kunder, flere av dem i utlandet. Målet er økonomisk pluss allerede i 2026.

Bak selskapet står gründerne André Skoog Bondevik og Svein Arild Frøshaug, med ambisjoner om å bygge en ledende programvarevirksomhet med hovedkontor i Arendal.

Grønn industriutvikling

Med Agdirs teknologi kan bønder styre vanningssystemer via mobiltelefonen – og dermed møte klimaendringer, bidra til matsikkerhet og støtte grønn industriutvikling.

Agdirs programvare, «Agdir Farm», integrerer ulike typer sensorer og rådgivere. Den setter bonden i stand til å foreta kvalifiserte vurderinger knyttet til avlingen, og bidrar til økt bærekraft i virksomheten.

– Vi har først og fremst hatt fokus på den økonomiske bærekraften. Vi mener det er kritisk for bonden å øke marginene, for deretter å ta fatt på det miljømessige, sier André Skoog Bondevik.

Han påpeker at overforbruk av innsatsfaktorer som vann, gjødsel og plantevernmidler fører til at marginene blir for lave.

– Veldig ofte ser vi at det enten gjødsles for mye eller på feil tidspunkt, og deretter vannes det gjerne for mye. Da får du utvasking av næringsstoffer som igjen gjør at bonden må gjødsle mer. Dette er kostbart både for lommeboka og miljøet. Med korrekte data kan prosessene forbedres betydelig.

Dette er kostbart både for lommeboka og miljøet. Med korrekte data kan prosessene forbedres betydelig.

Tøff start og god hjelp

Landbruk over hele verden opplever variable vekstvilkår som skyldes skiftende klimatiske forhold. De norske gründerne ønsket opprinnelig å finne sammenhengen mellom vekstvilkårene i norsk jordbruk og muligheten til å få oversikt over kritiske faktorer som lufttemperatur, luftfuktighet, jordtemperatur og jordfuktighet. Etter tre års forberedelser planla Agdir en storstilt lansering i mars 2020. Så smalt det; først en pandemi, deretter krig i Ukraina med påfølgende energikrise og økende prisstigning.

– Økonomisk har det vært vanskelig å starte Agdir. Heldigvis har vi hatt med oss en god gjeng investorer som har bidratt til at vi fortsatt er her. Virkemiddelapparatet har også vært svært viktige for oss i utviklingen av Agdir. Innovasjon Norge har bidratt med både tilskudd og lån underveis i prosessen. 2025 ser per i dag ut til å bli et år med meget sterk vekst, og målsettingen er at vi leverer plussresultat i 2026, sier Bondevik.

Gründeren trekker også frem innovasjonsselskapet og Sivainkubatoren Innoventus Sør. Agdir inngår i vekstakselteratoren til Innoventus Sør med fokus på eksport.

– For oss som førstegangsgründere har de vært svært viktige for å utfylle vår kompetanse på flere områder. De har fungert som en kompetansepartner og nettverksbygger. Det gir oss som en liten bedrift massiv verdi, og muligheten til å ha daglig kontakt med mange dyktige folk, sier Bondevik.

Det offentlige virkemiddelapparatet og Sivainkubatoren Innoventus Sør har vært vesentlige støttespillere i hele etableringsfasen for gründerne André Skoog Bondevik og Svein Arild Frøshaug.

Is i magen og nerver av stål

Når du som grønn aktør entrer et område som er kritisk for nasjonal matsikkerhet og økonomisk vekst, hjelper det å være robust. Spesielt hvis du har som mål å påvirke og endre den eksisterende verdikjeden.

– Det viktigste man ser etter i et team i tidligfaseselskap er «grit», eller på godt norsk evnen til å stå i krigen og finne løsninger når tidene er tøffe. Gründerne i Agdir er prakteksempler på disse egenskapene. Med vind i seilene gjennom økende salg og gode markedstrender, tror vi dette blir en ordentlig hyggelig reise, sier prosjektleder Christopher Krohn i Innoventus Sør.

Gjennom en innovasjonskultur som verdsetter nytenkning og samarbeid, skaper de også nye, fremtidsrettede industriarbeidsplasser innen agroteknologi og dataanalyse. Dette posisjonerer norsk landbruk for en bærekraftig og konkurransedyktig fremtid.

Også internasjonalt har Agdir truffet en nerve, og selskapet har allerede kunder i mange land.

– Norge er vårt desidert største marked, men vi har også kunder i USA, Latvia, Sverige, Danmark, Finland og New Zealand. Dette viser hvor ekstremt presset bonden er, og hvor langt geografisk de ser etter løsninger på problemet. Vi har ikke markedsført oss i andre land enn Norge, men når likevel ut og treffer godt, sier André Skoog Bondevik.

5

Forrige artikkel

Bærekraft

Til toppen

7

Neste artikkel

Eierskap i innovasjonsselskaper

Les mer

Styrker fremtidens produksjon med ny fabrikk og AI

Skrevet av arnfiau den 1. april 2025. Publisert i Caser. Ingen kommentarer til Styrker fremtidens produksjon med ny fabrikk og AI

Tilbake

Styrker fremtidens produksjon med ny fabrikk og AI

Rapp Bomek

Nordland

Styrker fremtidens produksjon med ny fabrikk og AI

Les kortversjon

Rapp Bomek bygger ny fabrikk i Bodø for å doble produksjonskapasiteten av branndører og skape flere arbeidsplasser.
Bidrar til å sikre kritisk infrastruktur og eksporterer til over 80 land.
Jobber med AI, VR, roboter og sensorer for smartere og mer effektiv produksjon.
Tett samarbeid med Norsk katapult har bidratt til raskere innovasjon og bedre produksjonsflyt.
15 nyansatte det siste halvåret – satser på kompetanse og lokal verdiskaping i nord.
Ønsker å gjøre norsk industri grønnere, smartere og mer konkurransedyktig.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av Siva.

I Bodø utvikles noen av de smarteste og mest robuste dørene i verden. Det skapes nye arbeidsplasser, og det bygges ny fabrikk med mål om å doble produksjonskapasiteten.

Rapp Bomek er med på å sikre kritisk infrastruktur i en verden i vanskelige tider, og har internasjonale ambisjoner fra sin base i Nord-Norge.

Eksport og nye markeder

– Det vi driver med er å sikre kritisk infrastruktur og lage spesialprodukter som tetter åpninger og kan stå imot alt av brann og eksplosjoner. Vi lager produkter som beskytter mennesker og verdier mot alt av påkjenninger, forteller Kurt Kristoffersen.

Han er en av investorene som reddet selskapet fra konkurs under pandemien, og jobber i dag som administrerende direktør i Rapp Bomek.

Selskapet har røtter helt tilbake til produksjon av skipsmotorer i Oslo i 1907, men flyttet på 50-tallet til Nordland, hvor de etter hvert fusjonerte med Bodø mekaniske verksted. De første branndørene ble produsert i 1978, og siden har de levert til alt fra Munchmuseet i Oslo til forretninger i New York og oljeplattformer i Nordsjøen. Selskapet har vært gjennom flere perioder med tøffe tider i markedet, men takket være langsiktige nordnorske investorer er Rapp Bomek i dag godt finansiert og kan skilte med 87 ansatte, hvorav 15 er nyansatt bare det siste halvåret. Bedriften eksporterer til over 80 land, og har beveget seg inn i sikkerhets- og forsvarsektoren.

Vi lager produkter som beskytter mennesker og verdier mot alt av påkjenninger.

Bygger ny fabrikk utenfor Bodø

Nå er en ny fabrikk under etablering. Målet å effektivisere produksjonslinjen og doble kapasiteten for produksjonen av branndørene. På Burøya utenfor Bodø står allerede roboter for deler av produksjonen, og i egne 3D-rom kan man ved hjelp av VR-briller se løsningene som skapes. Det jobbes med kunstig intelligens, bruk av sensorer og Internet of Things-teknologi.

– I et lokalt perspektiv er det kjempeviktig at vi har industri i Bodø som produserer egne produkter med eksportpotensial, mener Kristoffersen.

Rapp Bomek har internasjonale ambisjoner fra sin base i Nord-Norge.

Fra venstre:
Sture Sivertsen, Produksjonsformann Rapp Bomek
Arne Kolbu fra Raufoss, rådgiver RAUT
Rune Nystad, Produksjonssjef Rapp Bomek
Kari-Anne Haug, fra Raufoss, rådgiver RAUT/SIVA
Hilde Jonassen Kolden, Kvalitetssjef Rapp Bomek

Foto: Rapp Bomek

Tett samarbeid med Norsk katapult

De siste årene har Rapp Bomek jobbet tett sammen med Manufacturing Technology Catapult AS (MTNC) på ulike områder for å få bistand til raskere industriell vekst og utvikling. Katapultsenteret, som er en del av sivaordningen Norsk katapult, har blant annet bidratt med produksjon av en prototyp av en kompakt ventil for å sikre et helhetlig og trygt styresystem i branndørene. De har også deltatt med prosjektteam og sparret med Rapp Bomek rundt planene for en mer effektiv drift.

– I Norge har vi for dårlig kompetanse på effektive produksjonsprosesser. Vi er nødt til å bidra til å gjøre norsk vareproduserende industri grønnere, smartere, mer nyskapende og produktiv. Vårt mål nummer én er å beholde produksjon i Norge. Med de kvalitetsproduktene som Rapp Bomek leverer, har virksomheten definitivt sin naturlige plass i norsk industri, sier Ragnar Grimstad i MTNC.

HSEQA Manager Hilde Jonassen Kolden i Rapp Bomek påpeker at de går fra en produksjon med spredt bygningsstruktur til å komprimere den inn på et lite område. Derfor er det helt nødvendig å utvikle en fleksibel produksjonslinje. Selskapet har fått hjelp fra katapulten til å utføre omfattende kartlegginger på hvordan produksjonsflyten kan fungere.

– Hele dette grunnlaget kan vi takke MTNC for. Vi må styrke produksjonen med kompetente mennesker for å kunne drifte maskiner og utstyr i den nye fabrikken. Vi automatiserer ikke bort arbeidsplasser. Vi skaper muligheter for dem som vil betjene laserroboter, sveiseroboter og roboter som isolasjonsskjærer, samt gjør lignende oppgaver. Vi er helt avhengig av å få de rette ressursene på rett plass, sier hun.

Hele dette grunnlaget kan vi takke MTNC for. Vi må styrke produksjonen med kompetente mennesker for å kunne drifte maskiner og utstyr i den nye fabrikken.

Gull verdt

Kolden mener virkemiddelapparatet i Norge er gull verdt, og forteller at katapultordningen har gitt selskapet påskudd til å fokusere på definerte prosjekttyper.

– Vi hadde ikke hatt det fokuset uten den offentlige bistanden. Ideer kan utvikles raskere, bedre og med mindre risiko. Det gjør veien fra konseptstadiet til markedsintroduksjon enklere for en produksjonsbedrift som oss. Den offentlige støtten vi har mottatt har vært essensiell for å gjennomføre prosjektene våre på et akseptabelt økonomisk nivå i en oppbyggingsfase, sier Kolden.

Hun påpeker at Bodø ikke er en naturlig industrikommune, og at det er krevende å få tak i folk og rett kompetanse nord for Polarsirkelen.

– Derfor er det så viktig at vi skaper spennende framtidsutsikter i nordområdet, både for dem som har vært her i over 40 år og for kompetente folk som har lyst til å flytte på seg, avslutter Kolden.

5

Forrige artikkel

Bærekraft

Til toppen

7

Neste artikkel

Eierskap i innovasjonsselskaper

Les mer

Vyrk – et godt emne for grønn industri

Skrevet av arnfiau den 1. april 2025. Publisert i Caser. Ingen kommentarer til Vyrk – et godt emne for grønn industri

Tilbake

Vyrk – et godt emne for grønn industri

Vyrk

Innlandet

Vyrk – et godt emne for grønn industri

Les kortversjon

Vyrk i Valdres står bak verdens første panteordning for veggpanel og har vunnet innovasjonspris for bærekraftig nyskaping.
Selskapet produserer miljøvennlige vegg- og takløsninger med kjerne av resirkulert materiale, og forlenger levetiden til treverk.
Har fire fabrikker i Innlandet og har siden oppstarten bidratt med mellom 50 og 60 arbeidsplasser i regionen.
Har samarbeidet tett med inkubatorene Klosser og Skåppå, samt Valdres Næringshage og nå også Vaager Innovasjon.
Inkubatorene har bistått med alt fra digitalisering og kapitalinnhenting til innovasjonsrådgivning og produksjonsforbedring.
Offentlig støtte har vært avgjørende for vekst og bærekraftssatsing i en utfordrende markedssituasjon etter pandemien.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av Siva.

Vyrk står bak verdens første panteordning for veggpanel, og har en egen evne til å kombinere bærekraft med nyskaping.

– Mange virksomheter kan lære av gründer Steinar Lyseng & co, mener daglig leder Tone Ranheim i Valdres Næringshage.

Bærekraft og innovasjon

Vyrk er en industribedrift fra Valdres som leverer innvendige løsninger for vegg og tak, som blant annet listverk og panel som er ferdig beiset før montering. Som Miljøfyrtårn-sertifisert bedrift satser de på miljø og bærekraft i kombinasjon med innovasjon.

Agenda Innlandet, et samarbeidsprosjekt mellom LO, NHO, SpareBank 1 Østlandet og Innlandet fylkeskommune, tildelte nylig Vyrk “Innovasjonsprisen” med bakgrunn i «selskapets evne til å kombinere bærekraft med nyskapende løsninger». Selskapets panelprodukt “Trysilpanel” vekker også oppsikt. Det er kortreist og med mål om å være blant de mest bærekraftige på markedet, med kjerne av resirkulert materiale som forhindrer at gammelt panel kastes eller benyttes til brensel.

Fakta

Navnet Vyrk kommer fra Valdres-ordet Vyrkje og betyr godt emne. Virksomheten ble startet i Rogne i Valdres i 2005 da gründer Steinar Lyseng kjøpte et gammelt bygg og utviklet en helautomatisk overflatebehandlingslinje for panel, listverk og kledning. Vyrk kjøpte seg i i 2018 opp i Trysil Interiørtre AS og tok i 2021 over hele aksjeposten. Vyrk Holding AS eier i dag 70 prosent av Vyrk Brumund AS, samt 100 prosent av Vyrk Innovasjon, Vyrk Eiendom og Vyrk AS. Virksomheten har i dag 40 ansatte fordelt på alle avdelinger.

Tre er en fornybar ressurs, og all levende skog og bearbeidet treverk binder karbon. Forlenger man treets levealder vil mengden bundet karbon øke.

– Tre er en fornybar ressurs, og all levende skog og bearbeidet treverk binder karbon. Forlenger man treets levealder vil mengden bundet karbon øke, sier gründer Steinar Lyseng.

Etter den store oppturen i hyttemarkedet under pandemien kom hverdagen brått på virksomheten. Krigen i Ukraina førte til at priser og renter steg voldsomt. Hyttesalget, som var grunnmuren, stoppet helt opp.

– Det som er unikt med Steinar er at han har ideer som han faktisk gjennomfører. Han sitter ikke stille hvis det kommer utfordringer, men ser bare muligheter, sier Tone Ranheim i Valdres Næringshage.

Fabrikker fire plasser i Innlandet

Vyrk er en industriell drivkraft i Innlandet med flere produksjonsavdelinger. Siden starten i 2005 har virksomheten bidratt med mellom 50 og 60 arbeidsplasser i regionen. I Valdres ligger produksjonslinjen for overflatebehandling av kledning, panel og listverk. I Stange produseres det egne glassvegger. Fabrikken i Trysil produserer spiler og finerte plater. I tillegg eier Vyrk 70 prosent av høvleriet Brumund Sag, som sikrer råstoff til industribedriften.

Virksomheten har benyttet seg aktivt av tilbudet i Sivas programmer. I Innlandet finnes det tre sivainkubatorer: Skåppå i Gudbrandsdalen, Klosser på Kongsvinger og Vaager Innovasjon på Gjøvik. To av dem har allerede jobbet tett med Vyrk i lengre tid, og det pågår en dialog med Vaager Innovasjon om enda en industriell prosess.

– Det går unna. Vyrk samarbeider med inkubatorer og næringshager, regionråd og ordførere. Vi er alle takknemlige for å ha med en som Steinar Lyseng som løfter stemningen og begeistrer folk. Han er samtidig veldig flink til å oppsøke råd og lytte til dem. Det er en ekstremt viktig egenskap som gründer, mener Tone Ranheim.

Vyrk er en industriell drivkraft i Innlandet, med flere produksjonsavdelinger. Siden oppstarten har selskapet bidratt med mellom 50 og 60 arbeidsplasser i regionen.

Våger å ta på seg store oppgaver

Inkubatoren i Klosser Innovasjon har siden 2017 fungert som sparringspartner og rådgiver for Vyrk innenfor innovasjon og bærekraft. De har fasilitert prosjektet rundt Trysilpanelet, koblet virksomheten opp mot relevante fagmiljøer, bistått til digitalisering av fabrikkene og produksjonsforbedringer, samt bidratt til innhenting av kapital for å få gjennomført ulike prosjekter. Skåppå har på sin side bidratt med tilgang til investorforum og skattefunn-søknader. I tillegg bistår Valdres Næringshage med kobling til regionale myndigheter og kompetansetilbydere, avklaring av areal, energitilgang og samarbeid med andre lokale bedrifter.

– Vyrk har vist at det er mulig å kombinere bærekraftig innovasjon og ambisiøse mål, samtidig som de gjennomfører tiltak for å effektivisere produksjonen. De har skapt innovasjoner med internasjonalt potensial og imponerer med sin gjennomføringsevne, vilje til å gripe nye muligheter og mot til å ta på seg store oppgaver, sier industrirådgiver i Klosser, Ida Marie Huse Gulbrandsen.

Ifølge gründeren selv har det offentlige virkemiddelapparatet spilt en avgjørende rolle i Vyrks utvikling.

– Gjennom verdifull bistand, rådgivning og støtte til utviklingsprosjekter og innovasjon har de styrket vår vekst og gitt oss mulighet til å satse på bærekraftige løsninger og produkter for byggebransjen. Det har bidratt til økt sysselsetting, og samarbeidet har vært en viktig drivkraft i vår utvikling, sier Steinar Lyseng.

5

Forrige artikkel

Bærekraft

Til toppen

7

Neste artikkel

Eierskap i innovasjonsselskaper

Les mer

Smartere overvåking bidrar til grønn omstilling

Skrevet av arnfiau den 1. april 2025. Publisert i Caser. Ingen kommentarer til Smartere overvåking bidrar til grønn omstilling

Tilbake

Smartere overvåking bidrar til grønn omstilling

Avju Solutions

Finnmark

Smartere overvåking bidrar til grønn omstilling

Les kortversjon

Avju Solutions i Alta har utviklet en patentert løsning for overvåking og vedlikehold av kraftlinjer.
Systemet består av Intelligent Line Observer, Intelligent Line Defender og dashbordet Gridvju.
Teknologien gir økt forsyningssikkerhet, reduserer behov for unødvendige utbygginger og støtter grønn omstilling.
Testes nå med norske nettselskaper, med planlagt lansering i 2025 og internasjonal satsing fra 2026.
Konsentrerer seg om markedet i Europa, men har etablert datterselskap i USA.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av Siva.

Med bistand fra Sivas inkubasjonsprogram har Avju Solutions gått fra idé til en løsning med potensial til å endre kraftbransjen – både i Norge og globalt.

Den innovative teknologibedriften i Alta kan revolusjonere måten kraftlinjene vedlikeholdes på. Løsningen de tilbyr kan også sikre en stabil og effektiv strømforsyning, som igjen er viktig for verdiskaping, eksportmuligheter, grønn omstilling og industriutvikling.

Effektiv drift av kritisk infrastruktur

Avju Solutions system består i dag av to enheter og et dashboard:

Intelligent Line Observer – overvåker kontinuerlig kraftlinjene og leverer sanntidsdata.
Intelligent Line Defender – fjerner aktivt snø og is. Dette er spesielt viktig i arktiske strøk, der tunge snøfall og isdannelse kan føre til strømbrudd og store samfunnskostnader.
Gridvju – Dashbordløsning som tar imot, prosesseres og presentere data til kunde.

Den patenterte løsningen sørger for at enhetene bruker strøm direkte fra kraftlinjene for å drive sensorer og kameraer, og kunstig intelligens for å oppdage mulige hindringer og feil på kraftlinjene. Dette gir nettselskapene sanntidsinnsikt i linjenes kapasitet, tilstand og potensielle risikoer. Muligheten til å handle før problemer oppstår reduserer behovet for kostbare reparasjoner og øker forsyningssikkerheten. Dette er i seg selv et viktig bidrag til den grønne omstillingen i andre bransjer. Selskapets løsning kan også finne ut hvor det er behov for å bygge ut, og hvor det ikke er nødvendig. På den måten kan teknologien bidra til å optimalisere kapasiteten i kraftnettet, og sikre at man unngår unødvendige utbygginger og naturinngrep.

Vi er i posisjon til å starte produksjon, og går nå over i en mer kommersiell fase.

Potensial for internasjonal vekst

Per i dag testes utstyret i samarbeid med flere nettselskaper i Norge, med planlagt lansering andre kvartal 2025. Internasjonalt er markedslansering planlagt for 2026-2027, noe som kan bidra til økt norsk eksport av teknologi. Avju Solutions ser mot Europa og USA, og opplever stor interesse for løsningen sin.

– Vi er i posisjon til å starte produksjon, og går nå over i en mer kommersiell fase. Vi fortsetter imidlertid testing av produktet sammen med våre kunder. De er viktige for å få tilbakemeldinger på forbedringer vi kan gjøre. I første omgang vil vi konsentrere oss om markedet i Europa, men vi har klargjort oss for det amerikanske markedet ved å etablere et datterselskap i USA, forteller daglig leder Andreas Haugen.

ØKT FORSYNINGSSIKKERHET: Avju Solutions har utviklet en teknologi som kan revolusjonere vedlikeholdet av kraftnettet og bidra til økt energi- og leveransesikkerhet. Dette er et viktig bidrag til den grønne omstillingen også i andre bransjer.

Foto: Avju Solutions

Samarbeid på tvers av inkubatorer

For Avju Solutions har utviklingen vært mulig takket være tett samarbeid med flere inkubatorer i Sivastrukturen. Orinor, Norinnova, Kongsberg Innovasjon og Smart Innovation Norway har alle bidratt med sin kompetanse på ulike stadier av reisen. Dette viser hvordan Sivas nasjonale inkubasjonsprogram utnytter den samlede kompetansen i innovasjonsnettverket for å løfte frem selskaper med stort vekstpotensial, og hvordan det jobbes på tvers av regioner for å gi vekstbedrifter den støtten de trenger.

Orinor støttet selskapet i oppstartsfase og tidligfase investering.
Norinnova bidro med skalering og investorer.
Kongsberg Innovasjon har vært en viktig partner innen produktutvikling.
Smart Innovation Norway har hjulpet med internasjonalisering.

– For oss har det vært avgjørende å ha tilgang på inkubatorer med ulike kompetansefelt, forteller Haugen.

– Orinor har vært med oss helt fra starten og har vært en pådriver og støtte gjennom de første fasene med prototyping og testing. For å få tilgang til testfasiliteter var det nødvendig å oppsøke miljøene sør i landet. Vi har nytt godt av inkubatorenes kompetanse innen produktutvikling, tech, markedskunnskap og kontakter i forsvaret, og ikke minst har nettverket bidratt til at vi har hentet inn kapital i flere omganger. En effekt av dette nettverket er at vi har flere inkubatorer i hele landet som heier på oss – og ønsker at vi skal lykkes, sier Haugen.

5

Forrige artikkel

Bærekraft

Til toppen

7

Neste artikkel

Eierskap i innovasjonsselskaper

Les mer

Får flere kroner ut av hver dråpe sider

Skrevet av arnfiau den 1. april 2025. Publisert i Caser. Ingen kommentarer til Får flere kroner ut av hver dråpe sider

Tilbake

Mer verdi i hver dråpe

Apal Sideri

Rogaland

Mer verdi i hver dråpe – norsk sider hevder seg internasjonalt

Les kortversjon

Apal Sideri har etablert seg som en populær siderprodusent i Norge, og har internasjonale ambisjoner.
Dan Olav Sæbø, 13. generasjon på familiegården i Hjelmeland, satset på sider og vant internasjonal pris allerede med sitt første produkt.
Næringshagen TEAL har vært en nøkkelpartner, med fokus på kvalitet, merkevarebygging og strategisk posisjonering i markedet.
Sider har fått økende betydning som næring i Rogaland, og TEAL jobber med å etablere et regionalt bedriftsnettverk for sider.
Gårdsutsalget og Apal Stova tiltrekker seg tusenvis av besøkende årlig.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av Siva.

Salget til Apal Sideri økte med 45 prosent på Vinmonopolet i 2024. Virksomheten er nå etablert som en av Norges mest populære siderprodusenter og har internasjonale ambisjoner.

Da Dan Olav Sæbø overtok ansvaret for fruktgården på Sæbø i Hjelmeland kommune, bestemte han seg for å satse på siderproduksjon. Gården har tilhørt familien siden 1600-tallet og hadde frem til da spesialisert seg på produksjon av frukt og bær. Satsingen ga umiddelbar effekt: Sæbøs første sider, «Sølvsider», kapret gullet i klassen «musserende sider» under Ciderworld i Frankfurt i 2020.

Mer verdi ut av hver dråpe sider

I tillegg til havbruk og turisme, har sivanæringshagen TEAL valgt lokalmat og landbruk som strategiske satsingsområder. De har vært en aktiv strategisk bidragsyter for Apal Sideri siden småskalaproduksjonen startet å ekspandere i 2020.

– Sideriets suksess viser hvordan kvalitetsprodukter basert på norske råvarer kan hevde seg mot internasjonale vinland, sier forretningsutvikler Bent O. Hansen i TEAL.

Sideriets suksess viser hvordan kvalitetsprodukter basert på norske råvarer kan hevde seg mot internasjonale vinland.

Blant næringshagens viktigste bidrag har vært å fokusere på kvaliteten ved å gi produktene riktig verdi og posisjonere dem i de riktige kategoriene. Det har posisjonert den norske musserende sideren som en reell utfordrer til musserende viner fra land som Frankrike, Italia og Spania. I 2024 ble det omsatt for nesten 100 millioner kroner i sider og fruktvin på Vinmonopolet. Apal Sideri solgte over 50.000 flasker gjennom Vinmonopolet, samt taxfree-utsalg, restauranter og eget gårdsutsalg.

En avgjørende støttespiller

Dan Olav Sæbø er 13. generasjon bonde på fruktgården. Han mener veien til suksess ville vært mer krevende uten støtten fra TEAL og andre samarbeidspartnere.

– Jeg er tidligere tømrer og har lite peiling på næringsliv, bedrift og design. TEAL har utfordret oss på de områdene vi ikke kan noe om. Vi har blant annet endret profil på hele bedriften, inkludert produksjonen av eksklusive flasker og kvalitetsdesign. Det har vært en tidkrevende og kostbar prosess, men i ettertid har det vist seg å være helt riktig, sier Sæbø.

En bevisst strategi har vært å tredoble utsalgsprisen på utvalgte merker.

– Disse flaskene selger nå utrolig bra! Jeg er veldig fascinert av champagnemetoden og har lært mye av franskmennene. Men vi hadde ikke gjort dette uten lange diskusjoner med sparringspartneren vår i TEAL, sier han.

Dan Olav Sæbø i Apal Sideri trekker frem støtten fra sivanæringshagen TEAL og andre samarbeidspartnere som avgjørende for selskapets utvikling.

Stor betydning for Rogaland

Apal Sideri har mottatt én million kroner i vekstfinansiering og midler til å investere i ny tappelinje, begge deler med støtte fra Innovasjon Norge, og med bistand fra TEAL.

Så sent som i fjor vant Apal Sideri bedriftsutviklingsprisen innen landbruk i Rogaland.

Sider som forretningsområde har fått stadig større betydning for regionen, og for TEAL er det viktig å bidra gjennom Sivas næringshageprogram.

– Flere spennende bedrifter i fylket har satset på siderproduksjon med egne epler som råvare. Vi er også godt i gang med å etablere et eget bedriftsnettverk for sider, med mål om å øke synligheten nasjonalt og internasjonalt, sier Bent O. Hansen i TEAL.

Store planer

I tillegg til polet, selges Apals flasker også i taxfree-butikker og markedsføres som opplevelsesbasert turisme med gårdsbutikk og Apal Stova. Her kan besøkende lære mer om siderhåndverket og delta på smaking og omvisning i fruktfeltene. Bare i løpet av 2024 var over 3500 besøkende innom for å få en autentisk opplevelse av lokalt produserte råvarer, håndverksprodukter og ekte norsk gjestfrihet

– Vi har bare sett starten av hva Apal Sideri kan bli. Vi har store planer og vil fortsette å utvikle både produkter og opplevelser, sier Dan Olav Sæbø.

5

Forrige artikkel

Bærekraft

Til toppen

7

Neste artikkel

Eierskap i innovasjonsselskaper

Les mer

Nytt verftsbygg styrker den blå næringen i nord

Skrevet av arnfiau den 1. april 2025. Publisert i Caser. Ingen kommentarer til Nytt verftsbygg styrker den blå næringen i nord

Tilbake

Nytt verftsbygg styrker den blå næringen i nord

MOEN Skjervøy

Troms

Nytt verftsbygg styrker den blå næringen i nord

Les kortversjon

Siva har investert 100 millioner kroner i det nye verftet MOEN Skjervøy, som åpnet i september 2024.
Verftet erstatter Olsens Verft i Bakkeby og styrker den maritime industrien i nord.
MOEN Skjervøy tilbyr bygging, utrustning, reparasjon og vedlikehold av båter og skip.
Etterspørselen etter verftets tjenester har økt, med over 30 fartøy innom for vedlikehold siden oppstarten.
Verftet har skapt 15 arbeidsplasser, med forventninger om 30 ansatte innen 2025, og har stor betydning for den lokale økonomien.
Fremtidige planer inkluderer satsing på hybridisering av fartøy og større ombyggingsprosjekter, som også støtter det grønne skiftet i den maritime sektoren.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av Siva.

Med en investering på 100 millioner kroner har Siva – Selskapet for industrivekst bidratt til etableringen av et nytt, toppmoderne verft på Skjervøy.

MOEN Skjervøy ble offisielt åpnet i september 2024. Verftet erstatter Olsens Verft i Bakkeby i Nordreisa, som etter 101 års drift slet med å opprettholde driften. Gjennom økt sysselsetting, bedre og mer effektive tjenester og innovativ satsing på grønne løsninger, bidrar MOEN Skjervøy allerede til å styrke den lokale økonomien og opprettholde en konkurransedyktig maritim industri i nord.

Samarbeidsprosjekt

Byggingen av MOEN Skjervøy er et direkte resultat av et prosjekt fra sivanæringshagen Halti Næringshage og Leverandørutvikling Havbruk Nord (LNH), som identifiserte et nytt verftsbygg som en nøkkelinvestering for videre vekst og utvikling innen fiskeri- og havbruksnæringen i regionen. De har sammen med MOEN-Gruppen og Olsen Verft utviklet prosjektet, og de to sistnevnte samarbeider om driftsselskapet. Skjervøy kommune har tilrettelagt for bygging gjennom regulering og opparbeidelse av næringsareal, mens Siva eier selve bygget.

Vi har spart både tid, penger og ressurser på å slippe lange og kostbare forflytninger av flåter og fartøyer.

Et maritimt senter

Verftet er etablert på et 185 dekar stort industriområde. Med sin strategiske plassering i den største havbrukskommunen i Nord-Norge tilbys bygging, utrustning, reparasjon og vedlikehold av båter og skip. En oppvarmet hall betyr at tjenestene kan tilbys året rundt, uavhengig av sesong. Det gir økt effektivitet og konkurransekraft for verftet og mer forutsigbarhet for kundene.

Daglig leder Håvard Høgstad i Arnøy Laks AS i Skjervøy fremhever betydningen av etableringen.

– Det er viktig og etterlengtet for oss å få vedlikeholdstjenestene nærmere. Vi har spart både tid, penger og ressurser på å slippe lange og kostbare forflytninger av flåter og fartøyer, sier Høgstad.

MOEN Skjervøy er starten på en ny verftsera i Nord-Troms. Verftet har allerede bidratt til verdiskaping og nye arbeidsplasser i regionen.

Foto: Siva SF

Stor etterspørsel og vekstpotensial

Ifølge administrerende direktør Paul Ingvar Dekkerhus i MOEN-Gruppen kommer kundene, i likhet med Arnøy Laks, hovedsakelig fra Troms og Finnmark. Verftet tiltrekker seg imidlertid oppdrag fra andre deler av landet også. Han forteller at over 30 fartøy har vært innom for vedlikehold siden oppstarten, og at etterspørselen etter tjenester har økt betraktelig sammenlignet med tidligere. Oppdragene har også blitt mer omfattende og komplekse.

– Ett oppdrag her kan tilsvare årsomsetningen til det tidligere Olsens Verft i Bakkeby. Det illustrerer forskjellen i skala og kapasitet, sier Dekkerhus.

Dagens arbeidsstokk er på rundt 15 personer, og det forventes nærmere 30 ansatte ved utgangen av 2025. Det er en betydelig økning fra de seks ansatte som tidligere arbeidet ved Olsens Verft.

– En vanlig tommelfingerregel er at én arbeidsplass i industribedriften gir tre ekstra arbeidsplasser i regionen. Legger man dette til grunn ser man virkelig hva etableringen betyr, sier MOEN-direktøren.

Et bidrag til det grønne skiftet

Planene for fremtiden inkluderer satsing på hybridisering av fartøy i samarbeid med eksterne leverandører, samt større ombyggings- og nybyggingsprosjekter.

– Vi ser for oss et maritimt kjøpesenter på Skjervøy. Dette er tiltak som ikke bare vil styrke verftets posisjon i markedet, men også bidra til det grønne skiftet og økt bærekraft i maritim sektor, påpeker Dekkerhus.

For Siva markerer investeringen en offensiv satsning på grønn omstilling i sektoren.

– Kjernen i denne næringen er den maritime kompetansen og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører, oppdrettsselskap og utstyrsleverandører. For oss er dette en ytterligere industriell satsing innen de maritime og marine næringene hvor vi legger til rette for verdiskaping og grønn omstilling i hele Nord-Norge, sier Steinar Jørstad, direktør for Eierskap og eiendom i Siva.

Fakta

Siva eier det nye verftsbygget gjennom Siva Skjervøy Eiendom AS. Bygget består av en 30 meter høy slipphall med en grunnflate på 2850 kvadratmeter, samt tilhørende kontorer, garderober og kantine. Investeringen markerer en offensiv satsning på grønn omstilling i maritim sektor.
MOEN-Gruppen

Begrepet MOEN har vært uløselig knyttet til verft og skipsbygging i over 100 år. Industrikonsernet MOEN-Gruppen driver verftsvirksomhet og sirkulærindustri. Selskapet er en pådriver for det grønne skiftet og utvikling av grønne industrikonsepter for marin og maritim sektor, og har på flere områder tatt lederposisjoner innen grønn omstilling.

5

Forrige artikkel

Bærekraft

Til toppen

7

Neste artikkel

Eierskap i innovasjonsselskaper

Les mer