Sivas oppgave er å bidra til at programoperatørene utvikles til relevante og sterke næringshage- og inkubatormiljøer, som bidrar til bærekraftig omstilling og vekst i norsk industri og næringsliv. Næringshagene og inkubatorene er tett på næringslivet. Samlet tilbyr de mer enn 600 rådgivere til gründere, oppstartsbedrifter og etablerte bedrifter. Bedriftene får oppfølging i en kritisk fase av utviklingen og blir koblet opp mot relevante virkemidler, investorer, industrielle partnere, forskningsmiljø m.m. De siste årene har bedriftene i økende grad fått hjelp fra flere programoperatører på tvers av de to programmene. Dette er en stor styrke med Sivas nasjonale struktur, og sikrer et godt og relevant kompetansetilbud uavhengig av hvor bedriftene er lokalisert. Programaktiviteten kan oppsummeres i områdene kompetanse, tilskudd og nettverk. Tilskudd til den enkelte næringshage og inkubator er viktig, men likevel bare en del av det som utgjør samlet programinnhold og leveranse fra Siva. Gjennom programmene får operatørene tilgang til kurs, samlinger, utviklingssamtaler, ekstrasatsinger m.m.

Tabell 8.1 oppsummerer Sivas kompetanse- og nettverksbidrag overfor programoperatørene.

Næringshageprogrammets hovedmål er å styrke bærekraftige og omstillingsdyktige bedrifter ved å øke verdiskapingen basert på lokale fortrinn.

Næringshageprogrammet er et distriktspolitisk virkemiddel. Med en visjon om å «Utvikle bærekraftig og fremtidsrettet næringsliv i distriktene» bidrar Siva med tilskudd, kompetanse, verktøy og et nasjonalt nettverk til 38 næringshager over hele landet. Disse er innovasjonsselskap med privat aksjemajoritet, som sammen med andre aktører utgjør sterke innovasjonsmiljø. Næringshagene skal utvikle og tilby tjenester til bedrifter for å bidra til vekst og omstilling av industri og næringsliv. Næringshagene initierer og tilrettelegger for kompetanse- og nettverksaktiviteter, og tilbyr faglige tjenester, rådgivning og verktøy for små og mellomstore bedrifter.

Næringshageprogrammet eies av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Fylkeskommunene er oppdragsgivere.

Inkubasjonsprogrammets hovedmål er å øke nasjonal verdiskaping ved å finne, videreutvikle og kommersialisere gode idéer til nye vekstbedrifter, samt bidra til ny vekst i etablerte virksomheter.

Inkubasjonsprogrammets visjon er å utvikle fremtidens bærekraftige vekstbedrifter. Programmet skal bidra til økt nasjonal verdiskaping og eksport i bedrifter med internasjonalt vekstpotensial. En viktig del av arbeidet er å utvikle sterke team, koble bedriftene opp mot strategiske samarbeidspartnere som næringsliv, FoU- og kapitalmiljø, og bidra til at bedriftene raskest mulig kommer ut i markedet.

Inkubatorene er programoperatørene av Sivas inkubasjonsprogram, og bidrar til at bedrifter vokser og når sitt verdiskapingspotensial. De 35 sivainkubatorene tilbyr tjenester innen bedriftsetablering, rådgiving og forretningsutvikling, og letter tilgangen til kompetanse, kapital og nettverk. I tillegg tilbys et fysisk miljø eller en innovasjonsarena hvor bedriftene kan lære av hverandre. Inkubasjon skal bidra til flere konkurransedyktige nystartede bedrifter og vekst i etablerte bedrifter.

Inkubasjonsprogrammet eies av Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Fylkeskommunene er oppdragsgivere.

Begge programmene var i 2024 finansiert av KDD, via fylkeskommunene som oppdragsgivere. Samlet tildeling fra fylkeskommunene i 2024 var på 256,6 millioner kroner. Av disse midlene er 4,5 millioner kroner periodisert til 2025. I tildelingene inngår 23,1 millioner kroner som åtte fylkeskommuner (Agder, Innlandet, Nordland, Oslo, Rogaland, Telemark, Vestfold og Vestland) bevilget til næringshagene og inkubatorene i sine respektive fylker, utover differensieringsmodellene til Siva. Seks av fylkeskommunene (Finnmark, Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Rogaland og Vestland) har også tildelt programmene ekstraordinær prisjustering og forprosjekt, som samlet utgjorde 5,4 millioner kroner. I tillegg ble det i 2024 utbetalt totalt 0,9 millioner kroner i prisjustering som ble bevilget i 2023. Videre har Siva utbetalt 1,8 millioner kroner av egne midler (Sivafondet). Totalt betyr det at det er tilført 254,8 millioner kroner til næringshagene og inkubatorene i 2024.

ESA gjennomførte en monitorering av næringshage- og inkubasjonsprogrammene med oppstart i november 2023. Siva og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) oversendte svar til ESA i desember 2023. ESAs monitorering ble lukket i juni 2024. Konklusjonen var at Sivas næringshage- og inkubasjonsprogrammer er i overensstemmelse med statsstøtteregelverket generelt og GBER spesielt. ESA fremhevet at flere av mekanismene i programmene kan benyttes som beste praksis for andre statsstøttetiltak. Prosessen har bidratt til profesjonalisering av programmene og økt kompetanse i Siva.

I hele 2024 har Siva sammen med Innovasjon Norge utviklet en rapporteringsmodul for næringshage- og inkubasjonsprogrammene i Flerbedriftsportalen. Næringshagene og inkubatorene gjennomførte årsrapporteringen for 2024 i det nye systemet. I løpet av 2024 har mye funksjonalitet blitt ferdigutviklet. Det gjenstår imidlertid utviklingsarbeid knyttet til viktig funksjonalitet, herunder å hente ut data for både næringshagene, inkubatorene og Siva. I 2024 har det vært forsinkelser og vesentlig kostnadsoverskridelser knyttet til Flerbedriftsportalen

Som det fremgår i dypdykket om kundetilfredshet, er næringshagelederne fornøyde med det nye rapporteringssystemet, mens inkubatorlederne er svært kritiske. Siva anerkjenner at det har vært til dels store utfordringer med systemet i løpet av 2024, og Siva og Innovasjon Norge jobber sammen for at systemet skal være robust og pålitelig for alle brukere av systemet. 

Gjennom programvirksomheten har Siva bidratt til å utvikle sterke og relevante innovasjonsmiljøer i hele Norge. Disse inngår i et nasjonalt nettverk kalt Sivastrukturen, som bidrar til økt bærekraft, vekst og verdiskaping i næringslivet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Mål- og resultatstyring (MRS) er et av de grunnleggende styringsprinsipper i staten. Sivas programvirksomhet måles ved hjelp av styringsindikatorer (vekst i omsetning og verdiskaping, samt kundetilfredshet) og støttende analyser. Nedenfor oppsummeres de viktigste resultatene i 2024 knyttet til MRS-rapporten.

Inkubatorbedriftene hadde en samlet omsetning på 7,9 milliarder kroner i 2023. Om lag åtte av ti bedrifter hadde mindre enn fem millioner kroner i omsetning. Samlet verdiskaping for inkubatorbedriftene i 2023 var 691 millioner kroner. Litt over halvparten av bedriftene hadde negativ verdiskaping i 2023.

Samlet hadde målbedriftene i næringshageprogrammet en omsetning på 64,9 milliarder kroner i 2023. Om lag en av ti har en omsetning på mer enn 50 millioner kroner. Samlet verdiskaping for målbedriftene i næringshageprogrammet i 2023 var 20,1 milliarder kroner. Åtte av ti målbedrifter hadde positiv verdiskaping. Målbedriftene i næringshageprogrammet har en vesentlig høyere omsetning og verdiskaping enn inkubatorbedriftene. Dette er naturlig med tanke på at det er eldre bedrifter i næringshageprogrammet enn inkubasjonsprogrammet.

Bedriftene rapporterer om høy overordnet kundetilfredshet med inkubatorene og næringshagene i Sivas nasjonale programmer. Ni av ti bedrifter vil anbefale sin inkubator/næringshage til andre bedrifter.

Inkubator- og næringshagelederne i de aller fleste selskapene vurderer at Sivas programaktivitet er avgjørende for bredden i tilbudet og omfanget av aktiviteten de selv tilbyr. Alle (med unntak av en næringshageleder) rapporterer at de enten ikke ville vært i drift, eller at de ville hatt redusert tilbud uten Sivas nasjonale programmer. Samlet sett har lederne høy tilfredshet med programmene og Siva som virkemiddelaktør.

I kundetilfredshetsundersøkelsen utdyper lederne hvorfor Sivas nasjonale program skaper verdi. Her vektlegger de spesielt at Sivas ansatte er enkle å samarbeide med, at de er tilgjengelige og har relevant kompetanse til å bistå næringshagen/inkubatoren. Videre trekkes det frem at troverdigheten til egen inkubator/næringshage har blitt styrket som følge av tilknytningen til Siva. I sum rapporterer lederne høy kundetilfredshet med de nasjonale programmene og med Siva som virkemiddelaktør.

Målbedriftene som har vært i næringshageprogrammet i 2024 hadde totalt 27 851 ansatte i 2024. Blant målbedriftene med ansatte, var gjennomsnittlig antall ansatte 18, og medianen var ni ansatte. De aktive målbedriftene i 2023 hadde totalt 30 689 ansatte. Blant de målbedriftene som var aktive i program i både 2023 og 2024, så hadde disse 24 290 ansatte i 2023 og 22 371 i 2024 (nedgang på 7,9 prosent).

I 2024 fikk 2376 målbedrifter bistand fra næringshagene. Fylkene Trøndelag, Finnmark, Innlandet og Vestland hadde flest målbedrifter i næringshageprogrammet. Blant de 2 093 bedriftene som var i inkubasjonsprogrammet i 2024, var det flest bedrifter i fylkene Vestland, Oslo, Trøndelag og Nordland.

Kvinnelig ledelse defineres her som kvinnelig daglig leder og/eller styreleder og/eller gründer. Én av tre målbedrifter (34,1 prosent) i næringshageprogrammet hadde kvinnelig ledelse i 2024. Dette er en liten nedgang fra 2023 (35,2 prosent). Bedriftene med kvinnelig ledelse i 2024 mottok cirka 28 prosent av innovasjonsstøtten. 

Blant bedriftene i inkubasjonsprogrammet var det 30,4 prosent med kvinnelig ledelse (liten nedgang fra 2023 da det var 31,5 prosent bedrifter med kvinnelig ledelse), og de mottok 30 prosent av innovasjonsstøtten.

Totalt var det 2376 målbedrifter i næringshageprogrammet og 2093 bedrifter i inkubasjonsprogrammet i 2024.

Om lag ni av ti bedrifter angir i kundetilfredshetsundersøkelsen at de er fornøyde eller svært fornøyde med bistanden de har fått av inkubatoren/næringshagen. Samme andel vil anbefale sin næringshage/inkubator til andre bedrifter. 62 prosent av bedriftene i næringshagene og 70 prosent av bedriftene i inkubatorene rapporterer at næringshagen/inkubatoren har vært viktig eller svært viktig for utviklingen til bedriften. Funnene viser at næringshagene og inkubatorene har en betydelig positiv effekt for bærekraftig omstilling og vekst i bedrifter over hele landet.

Siva legger til rette for kompetanseheving og nettverksbygging i og mellom næringshagene og inkubatorene som er operatører i våre programmer, og opplever stor vilje og evne fra deres side til å dele. Dette bidrar til at de oppleves som relevante og nyttige for bedriftene som benytter seg av deres tjenester.

Næringshagene og inkubatorene har i 2024 totalt tilbudt bedriftene i program over 1500 kompetansehevende tiltak innenfor bærekraft, digitalisering og eksport. Dette er tilbud som gis utover en-til-en rådgivning, og som skal bidra til å gjøre bedriftene mer bærekraftige, digitale og eksportrettet.

Ved årsslutt 2024 var det 35 inkubatorer i Sivas inkubasjonsprogram og 38 næringshager i Sivas næringshageprogram (det ble åpnet konkurs i Sør-Østerdal Næringshage 4. november 2024). Næringshagene skal hovedsakelig være lokalisert i virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, mens inkubatorene er lokalisert også i større byer. Det er programoperatører i alle landets fylker. I 2024 finner vi bedrifter som var aktive i programmene i 325 av landets 357 kommuner (91 prosent).

Totalt har programoperatørene blitt tilført 254,8 millioner kroner i 2024. Dette er finansiert med oppdrag fra fylkeskommunene med 253 millioner kroner og egne midler fra Siva med 1,8 millioner kroner (tilskudd utbetalt i forbindelse med prosjektet «tilgjengeliggjøring av testfasiliteter og teknologisk kompetanse for SMB-er»). Tilskuddene fordeler seg med 149,1 millioner kroner til inkubatorene og 105,7 millioner kroner til næringshagene. De differensierte tilskuddsmodellene utgjør 223,5 millioner kroner samlet for begge programmene. 

Hvert år utarbeider inkubatorene og næringshagene måltall for aktiviteten det kommende året. For 2024 hadde næringshagene samlet ambisjon om å jobbe med totalt 2480 målbedrifter. Næringshagene nådde 96 prosent av samlet måltall. Inkubatorene hadde ambisjoner om å jobbe aktivt med 1957 bedrifter, og oppnådde en samlet måloppnåelse på 107 prosent.

Høsten 2024 ble de første differensieringsanalysene i de nye programmene gjennomført. Det ble gjennomført omfattende analyser av alle næringshagene og inkubatorene som resulterte i en nasjonal rangering. Denne rangeringen, samt omfang av aktivitet, dagens tilskuddsnivå, hva Siva anser å være potensialet innenfor differensieringsmodellen for næringshagen/inkubatoren, samt Sivas økonomiske rammer fra oppdragsgiverne, dannet grunnlag for Sivas forslag til tilskuddsnivå for den enkelte næringshage og inkubator. Forslaget ble oversendt fylkeskommunene, som vedtok tilskuddsnivå til sine næringshager og inkubatorer. Differensieringsanalysene resulterte i reviderte tilskuddsmodeller for begge programmene, som beskrives nærmere i vedlegg 2. Totale tilskudd i de reviderte differensieringsmodellene er henholdsvis 100,6 millioner kroner for næringshageprogrammet og 143,7 millioner kroner for inkubasjonsprogrammet.

Dypdykket inneholder mer informasjon om programoperatørene, tilskudd og differensierte tilskuddsmodeller.

Alle prosjektene nevnt nedenfor utgjør programmidler utover ordinære tilskudd. Formålet er økt aktivitet i programmene, et bedre og mer omfattende tilbud til bedriftene i program, samt utvikling av programmene og programoperatørene.

Foreningen Næringshagene i Norge har gjennom avtale med Siva hatt ansvaret for å følge opp to prosjekter innenfor ekstrasatsingene. Prosjektene skal styrke næringshagenes aktiviteter ved å utvikle ny arbeidsmetodikk, relevante verktøy, samt moderne samarbeidsformer for å arbeide mer effektivt og oppnå bedre resultater i næringshageprogrammet.

På oppdrag fra Oslo kommune, Nordland fylkeskommune og Vestland fylkeskommune ble det i 2024 gjennomført forprosjekt innenfor programvirksomheten. Formålet med oppdraget fra Oslo kommune var å vurdere opptak av en ny programoperatør i inkubasjonsprogrammet. Resultatet ble at Gründergarasjen ikke ble anbefalt tatt opp i programmet, noe Oslo kommune støttet. Oppdraget fra Nordland fylkeskommune hadde som formål å vurdere etablering av en havbruksinkubator i regi av Kunnskapsparken Bodø (KPB). Forprosjektet resulterte i en positiv anbefaling fra Siva som fylkeskommunen støttet. På oppdrag fra Vestland fylkeskommune ble det gjennomført et forprosjekt for å vurdere opptak av Startuplab Vestland (skilles ut fra Startuplab) i inkubasjonsprogrammet med en positiv anbefaling fra Siva. Fylkeskommunen støttet Sivas anbefaling.

Nordland fylkeskommune bevilget i 2023 midler for geografisk utvidelse av næringshage- og inkubasjonsprogrammene på Sør-Helgeland og Nord-Salten. Resten av disse midlene, samt tilskudd mottatt i fjor, ble benyttet i 2024, og de to geografiske utvidelsene videreføres i 2025. Vestland fylkeskommune bevilget 1,9 millioner kroner til et oppdrag om å styrke næringshagetilbudet i Hardanger/Sunnhordland med varighet ut 2025. Videre har Vestland fylkeskommune bevilget fire millioner kroner i perioden 2024-2026 for geografisk utvidelse av næringshageprogrammet i Sunnfjordregionen.

Siva mottok i 2024 tre oppdrag på forsterkning av næringshage- og inkubasjonsaktiviteten gjennom bransjeutvidelser fra Nordland fylkeskommune. Oppdragene omhandler en bransjeutvidelse innen forsvar (ledes av KUPA, ramme på seks millioner kroner fra 2024-2027), romfart (ledes av KPB) i samarbeid med Egga Utvikling), samt kreative næringer (ledes av KPB, ramme 1,1 millioner kroner i tidsrommet august 2024 – august 2025).

Se dypdykket for mer innsikt i forprosjektet og ekstrasatsingene.

Bærekraft er en integrert del av både inkubasjonsprogrammet og næringshageprogrammet og defineres i bred forstand innenfor økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner. Programoperatørene skal aktivt inkludere bærekraft i sine tjenester og, der det er mulig, bruke det som et konkurransefortrinn i utvikling av forretningsmodeller og omstillingsprosesser.

Ifølge kundetilfredshetsundersøkelsen oppgir 37 prosent av målbedriftene i næringshageprogrammet at næringshagen har vært ganske eller svært viktig for deres arbeid med bærekraft. Videre svarer 35 prosent at næringshagen har bidratt til at bedriften har blitt mer klima- og miljøvennlig. Dette er en liten økning fra 2023-undersøkelsen. Tilsvarende tall for inkubasjonsprogrammet er henholdsvis 24 prosent og 19 prosent (samme nivå som i 2023-undersøkelsen).

Begge programmene benytter SRL-skalaen (Sustainable Readiness Level) for å måle bærekraft. SRL-skalaen, utviklet av SISP (Swedish Incubators & Science Parks), Vinnova og Kungliga Tekniska högskolan (KTH), viser hvor moden en bedrift er i arbeidet med å integrere bærekraft i sin forretningsmodell. SRL-skalaen består av ni ulike utviklingsnivåer som beskriver hva som kreves for å oppnå hvert nivå. Måltallene i programmene er knyttet til årlig endring i SRL-nivå. Tabell 8.2 viser hvordan næringshagene og inkubatorene plasserte bedriftene sine på SRL-skalaen i 2023 og 2024.

Mange av bedriftene i inkubasjonsprogrammet er i en tidlig fase av sin utvikling, noe som kan innebære lav bevissthet rundt bærekraft som en del av forretningsmodellen. Tilsvarende gjelder for næringshageprogrammet, hvor mange av bedriftene er små aktører med begrensede ressurser. Utviklingen fra 2023 til 2024 viser at færre bedrifter i program har lav eller ingen bevissthet om bærekraft, samtidig som flere bedrifter integrerer bærekraft i sin virksomhet. For inkubasjonsprogrammet er det en positiv utvikling for bedrifter som er bevisst behovet for å integrere bærekraft i forretningsmodellen, og hvor bærekraft er forankret i hele teamet og virksomheten. For bedrifter i næringshageprogrammet er det også en økning i bedrifter som har startet med måling, rapportering kommunikasjon av bærekraftarbeidet.

Tabell 8.3 viser andel bedrifter med økning i SRL-nivå fra 2023 til 2024 for bedrifter tilknyttet næringshager og inkubatorer.

Tabellen viser at tett opp mot halvparten av bedriftene i inkubasjonsprogrammet hadde en økning i SRL skalaen fra 2023 til 2024. For næringshageprogrammet var andelen 38 prosent. Halvparten av bedriftene i næringshageprogrammet var på samme nivå, mens en tredjedel av bedriftene i inkubasjonsprogrammet hadde ingen endring. I underkant av 20 prosent av bedriftene i inkubasjonsprogrammet hadde en nedgang i SRL skalaen. Tilsvarende tall for bedrifter i næringshageprogrammet er 11 prosent.

Tabell 8.4 viser andelen bedrifter som næringshagene og inkubatorene vurderer å oppfylle ulike krav i henhold til taksonomien for 2024 slik Siva har definert dette i 2023 og 2024. Dataene viser at de fleste bedriftene som omfattes av programmene oppfyller miljømål knyttet til klima og klimatilpasning. Siden programmene er næringsnøytrale og dekker hele landet er det stor variasjon i bransjer og hvilke miljømål som oppfylles.

For bedrifter i inkubasjonsprogrammet viser tabellen at det er mindre endringer fra 2023 til 2024. Størst andel av bedriftene i begge program oppfyller taksonomiens overordnede mål om begrensing av klimaendringer og klimatilpasning. For bedrifter i næringshageprogrammet er det en markant økning i andel som oppfyller disse to målene.

Hver bedrift kan oppfylle flere miljømål. Analysene viser at 36,9 prosent av målbedriftene i næringshageprogrammet ikke oppfyller noen av miljømålene, mens 33 prosent oppnår ett mål. Samtidig vurderes 2,3 prosent av bedriftene å oppfylle fem eller seks av miljømålene. I inkubasjonsprogrammet er andelen bedrifter som ikke oppfyller noen miljømål 41,5 prosent, mens 35,9 prosent oppfyller ett mål. Totalt 1,4 prosent av bedriftene vurderes å oppfylle alle seks miljømålene.

EUs taksonomi brukes også til å vurdere bærekraft i begge programmene. Det pågår et arbeid på tvers av virkemiddelapparatet knyttet til hvordan vi skal måle om bedrifter bidrar vesentlig positivt (eller negativt) til EUs miljømål. Implementeringen av de nye definisjonene vil foregå i programmene på forsommeren 2025. De nye definisjonene vil bli vesentlig strengere enn det Siva måler i programmene per i dag, og det forventes en vesentlig lavere andel bedrifter som oppnår EUs miljømål fra og med 2025.

Fylkeskommunene er oppdragsgivere for næringshage- og inkubasjonsprogrammene. Den enkelte fylkeskommune er oppdragsgiver på regionalt nivå, mens fylkeskommunene samlet er oppdragsgivere på programnivå og nasjonalt. En viktig del av forvaltningen av programmene er å være en profesjonell og effektiv oppdragstaker for fylkeskommunene, hver for seg og samlet på fellesoppdraget.

Styringsdialogen med fylkeskommunene er omfattende. Det krever tid og ressurser av Siva, men gjør samtidig at vi får god innsikt i regionale behov og fortrinn. Årshjulet for den regionale og nasjonale styringsdialogen fra Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er førende for samarbeidet. Siva opplever at styringsdialogen med fylkeskommunene er god. Det er regionale forskjeller på omfanget av de formelle regionale styringsmøtene og ikke alle har valgt å gjennomføre regionale styringsmøter. Dette skyldes ulike ønsker fra oppdragsgiverne. Siva og fylkeskommunene har i tillegg løpende og god dialog gjennom året. Det ble gjennomført to nasjonale styringsmøter Disse ble gjennomført i regi av Nærings- og plankollegiet 7. juni og 7. november 2024.

Programstyret for næringshage- og inkubasjonsprogrammene har fullmakt til å koordinere fylkeskommunenes oppdragsgiveransvar for Sivas programmer. De har gjennom sin rolle bidratt til å styrke den regionale medvirkningen i Sivas programvirksomhet, og vært avgjørende for utvikling av den nasjonale styringsdialogen. Programstyret består av fem representanter fra fylkeskommunene, samt observatører fra KDD, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Siva er sekretariat. Det er gjennomført åtte møter i 2024. Sentralt i styrets arbeid har vært oppfølging av årshjulet for programmene, med budsjettinnspill på kap. 553 post 61 for 2025, satsingsforslaget for 2026-2028 og innspill til KDD på Sivas rammer på administrasjons- og gjennomføringskostnader. I 2024 ble det gjennomført et omfattende arbeid knyttet til de differensierte tilskuddsmodellene. Dette har vært en viktig sak for programstyret og for samarbeidet mellom Siva og den enkelte fylkeskommune. Programstyret og Nærings- og plankollegiet har hatt løpende dialog gjennom året, og programstyret deltok blant annet på det nasjonale styringsmøtet mellom Siva og fylkeskommunene.

Nasjonalt programråd er et rådgivende organ for Siva og programstyret. Programrådet består av representanter fra fylkeskommunene, Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Næringshagene i Norge og Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge. Det er gjennomført tre møter i 2024.

Siva har i tråd med årshjulet oversendt årsrapportering og tertialrapporteringer til fylkeskommunene. Satsingsforslag 2024-2025 på kapittel 553 post 61 «Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling» ble sendt til fylkeskommunene ved programstyret.

Team inkubator og næringshage har 10,35 årsverk. Sivas ressursbruk fordeler seg på oppfølging og leveranser til programoperatørene på kompetanse, nettverk og tilskudd, samt forvaltning av programmene. Leveransene skal bidra til å videreutvikle og profesjonalisere programoperatørene og deres bistand til bedriftene i program. Forvaltningsoppgavene skal profesjonalisere og effektivisere programdriften og inkluderer kontinuerlig programutvikling, rapportering og dokumentasjon av resultater og effekter av programaktiviteten, samt omfattende styringsdialog og samarbeid med oppdragsgivere og programeier.