Skip to main content

11

Industriparker

Årsrapport 2024

En pådriver for fremtidens industriparker

I 2024 har Siva investert i Frier Vest og engasjert seg i Haugaland Næringspark. Siva samarbeider tett med andre virkemiddelaktører, eierkommuner og industrielle partnere for å legge til rette for etableringer og utvikle flere industriområder for investering. Sivas oppdrag for å akselerere utvikling av internasjonalt attraktive industriparker i Norge startet i 2023.

Siva ønsker å bidra til å forsterke satsingen på grønne industriparker, og bidra til nasjonal prioritering, etablering og utvikling av grønne industriparker som forutsetter sirkulære løsninger, uten vesentlig tap av natur.

Industriparkene har hatt en viktig rolle i norsk industriproduksjon og verdiskaping gjennom hundre år, og spiller en avgjørende rolle for fremtidens industriutvikling. Vi har ulike industriparker, men felles for alle er at de bidrar til konsentrert industriell aktivitet, innovasjon, samarbeid, og deling av ressurser og kompetanse.

Sivas eierskap i industriområder bidrar til at Norge får etablert fremtidens industriparker raskere, mer forutsigbart og til lavest mulig kostnad. Ved å investere i tidlig fase bidrar Siva til klargjøring av tomt og industriell infrastruktur, som senker terskelen for etableringer og videre utvikling av industriparken. Siva som medeier sikrer at området utvikles til sirkulær industripark med vertskapsattraktivitet i tett samarbeid med eierkommunene.

Sivas første industriparkinvesteringer

I 2024 har Siva gått fra pilot til permanent satsing på industriparker, og fått tilført kapital. Siva har gjennomført sin første industriparkinvestering og avklart rammer for den neste.

Frier Vest og Haugaland Næringspark er to av Norges mest internasjonalt attraktive industriparker under utvikling. Det er regulerte områder i nærheten av eksisterende industrimiljø og ved internasjonal havn, med en solid industrihistorie som grunnlag for fremtidig industriutvikling.

Siva har investert i Frier Vest for å sikre ferdigstilling av tomter for grønn industri. Siva eier 33,94 prosent. Formålsrettede eierskap og godt samarbeid med de andre eierne, Grenland Havn og Bamble kommune, sikrer helhetlig planlegging av området til sirkulær industripark med vertskapsattraktivitet. Grenland Havn bygger ny konteinerterminal på Frier Vest havneterminal, og flytter all konteinervirksomhet fra Brevikterminalen. Det åpner for at CO2-fangstanlegget på Brevikterminalen kan oppskaleres.

Siva har engasjert seg i Haugaland Næringspark for å sikre en raskere utvikling av området til en internasjonalt attraktiv industripark. Siva samarbeider med dagens eiere og aktuelle kunder, for å tiltrekke flere aktører, og har avklart rammer for eventuelt å bidra til klargjøring av tomter ved å investere i dette selskapet også. Haugaland Næringspark er Norges største ferdigregulerte næringsområde med eget havneanlegg med dypvannskai. Parken ligger ved Gismarvik i Tysvær kommune i Rogaland. Selskapet er eid av kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord og Bokn.

Investeringen i Frier Vest utgjør 5,3 prosent av Siva Eiendom Holding sin totale investeringsportefølje. Når den neste industriparkinvesteringen på 250 millioner kroner (egenkapitalinnskudd) legges til i porteføljen, vil industriparksatsingen samlet utgjøre ca. 11 prosent av porteføljen til Siva Eiendom Holding.


Siva sikrer mest mulig effekt og riktig innretning av innsatsen

Sivas investeringer i industriparker sikrer utvikling av attraktive grønne industriparker for bærekraftig industriell verdiskaping. De første industriparkinvesteringene er en viktig arena for forming av Sivas formålsrettede eierskap i industriparker. Det er stor interesse rundt industriparksatsingen, og Siva har mottatt 24 henvendelser om mulige industriparkinvesteringer. Disse vurderes fortløpende, og informeres om Sivas arbeid med industriparker og prioriteringer så langt, og kobles på Sivas nettverk, relevante virkemidler, kunnskapsgrunnlag og utviklingsprosjekter. Siva jobber løpende med å frigjøre kapital til nye investeringer gjennom å selge seg ned i, eller ut av, eksisterende eiendommer.

Siva samarbeider med øvrig virkemiddelapparat om vurderinger og prioriteringer av aktuelle industriprosjekter, for å sikre mest mulig effekt og riktig innretning av innsatsen for realisering av sirkulære industriparker med vertskapsattraktivitet.

Siva vurderer fortløpende andre former for investeringer i internasjonalt attraktive industriområder, og har blant annet utarbeidet et notat for hvordan dagens virkemidler kan bidra til å finansiere infrastrukturprosjekter i forbindelse med utbyggingen av havvind, og hvordan en kan legge til rette for leverandørindustrien, sammen med Innovasjon Norge, Eksportfinans og Enova, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Energidepartementet (ED) og Klima og miljødepartementet (KLD). Det har overføringsverdi til at det blir stadig viktigere å se industriutvikling, havneutvikling og beredskap i sammenheng, og å finne gode samarbeids- og gjennomføringsmodeller for dette.

Viktige hendelser

  • Eierskap i Frier Vest Holding AS. 205 millioner kroner investert, hvor første opparbeidelse av tomt er gjennomført og selskapet arbeider videre med å realisere industriparken
  • Videre kartlegging og due-dilligens prosesser mot aktuelle industriområder, inklusive eiermøter
  • Arbeidsmøter havner, industriområder og havvindkai sammen med Eksportfinansiering, Invest in Norway, Kystverket og Norske Havner
  • Samarbeid med åtte norske industriparker om kunnskapsgrunnlag for industriparker overlevert til næringsministeren under Arendalsuka
  • Design og Arkitektur Norge og Siva la frem «Dialogverktøy for grønne industrietableringer»
  • Samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO om samlokalisering av industri og trilemmaet areal, industri og naturrisiko
  • Åpent arrangement på Arendalsuka: “Taper Norge kampen om fremtidens industri?”
    Temadialog med industriparker på Arendalsuka: “Internasjonalt konkurransedyktige industriområder”
  • Samarbeidsmøter med virkemiddelapparatet med formål å lande kunder i grønne industriparker
  • Samarbeidsmøter med aktuelle havner for CO2-hub
  • Notat omhandlende infrastrukturprosjekter i forbindelse med utbyggingen av havvind, og hvordan en kan legge til rette for leverandørindustrien, sammen med Innovasjon Norge, Eksportfinans og Enova, på oppdrag fra NFD, ED og KLD

Tabell 11.1

Verdikjede

Trykk på knappene i verdikjeden under for å lese mer.
  • 2 årsverk
  • 205 mill. kr investert
  • 250 mill. kr kommitert
  • Tilført egenkapital
  • Utvikling
  • Investering
  • Eierskap
  • Forvaltning
  • Nettverk
  • Partnerskap
  • Kompetanse
  • Industripark
  • Synergi
  • Sirkularitet
  • Konkurransekraft
  • Omstillingsevne
  • Verdiskaping
  • Levedyktige lokalsamfunn
  • Bærekraftig omstilling
  • Arbeidsplasser

Resultater og effekter

Når Siva investerer kapital og kompetanse i etablering og utvikling av industriparker, skal vi utløse synergi og størst mulig effekt av investeringen ved å rigge formålsdrevne selskap for oppfølging av effekten på verdiskaping, redusert utslipp og bærekraftig omstilling, industriutvikling og økt eksport. Det vil ta tid før investeringer i industripark gir kontantstrøm og utbytte, og Sivas økonomiske gevinst realiseres hovedsakelig ved exit. 

Hovedeffekten av Sivas investeringer i industriparker er økt og forsert etablering av attraktive grønne industriparker for etablering av ny bærekraftig industriell produksjon. Dette er spesielt viktig for etablering av nye verdikjeder som f.eks. batterier og havvind, hvor det kreves store areal og infrastrukturinvesteringer tidlig og det er betydelig markedsrisiko.

På lengre sikt forventes effektene av industriparksatsingen å gi grønn omstilling, økt verdiskaping, nye arbeidsplasser, effektiv utnyttelse av areal og reduserte naturinngrep:

  • Økt verdiskaping og sysselsetting: Industriparker kan tiltrekke seg nyetableringer og investeringer, spesielt innenfor grønne sektorer som forventes å vokse betydelig i fremtiden. Dette vil bidra til økt verdiskaping og skape nye arbeidsplasser, både direkte i industribedriftene og indirekte hos leverandører og i tilknyttede næringer. I tillegg kan etablering av industriparker i distriktene bidra til å opprettholde bosetting og sikre en mer balansert regional utvikling.
  • Økt produktivitet og konkurransekraft: Samlokalisering av bedrifter i industriparker legger til rette for økt samarbeid, kompetansedeling og utnyttelse av synergieffekter. Dette kan føre til økt produktivitet og innovasjon, som igjen styrker konkurransekraften til norsk industri i et internasjonalt marked.
  • Reduserte klima- og miljøpåvirkninger: Sirkulære industriparker er designet for å minimere avfall og utslipp, og maksimere ressurseffektivitet. Gjennom felles løsninger for energi, vann, avfallshåndtering og logistikk kan man oppnå betydelige miljøgevinster sammenlignet med en mer fragmentert industristruktur. For eksempel kan industriparker legge til rette for utnyttelse av spillvarme fra én bedrift til energigjenvinning i en annen, noe som reduserer behovet for kraft fra kraftnettet og bidrar til lavere utslipp.
  • Økt attraktivitet for investorer: Industriparker med fokus på bærekraft og sirkulærøkonomi vil være attraktive for investorer som i økende grad etterspør bærekraftige investeringsmuligheter. Dette kan bidra til å mobilisere privat kapital til grønne investeringer, noe som er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet.
  • Styrket innovasjon og teknologiutvikling: Industriparker kan fungere som innovasjonsarenaer der bedrifter, forskningsinstitusjoner og myndigheter samarbeider om å utvikle og teste nye grønne løsninger. Slik samhandling kan bidra til å akselerere teknologiutviklingen innenfor sirkulærøkonomi og fremme en mer bærekraftig industriell utvikling.
  • Økt forsyningssikkerhet: Etablering av industriparker kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten for kritiske råvarer og materialer. Ved å legge til rette for produksjon og gjenvinning av slike råvarer i Norge kan man redusere avhengigheten av import og sikre tilgang til viktige innsatsfaktorer for grønn industri.

Resultater av Sivas arbeid som pådriver for fremtidens industriparker i 2024

  1. investert i industriparken Frier Vest
  2. avklart neste industriparkinvestering
  3. klargjort og overlevert tomt til første leietaker i Frier Vest
  4. etablert samarbeid med øvrig virkemiddelapparat for å modne lignende industriparker for investering og utløse etableringer i slike områder
  5. overlevert kunnskapsgrunnlag for industriparker til næringsministeren
  6. foreslått investeringsmodell for infrastrukturprosjekter til NFD, ED og KLD

Nytte for bedriftene

Uten klargjorte industriarealer, avstår industriaktørene å etablere seg. Uten forpliktelser fra industriaktørene har ikke industriparkene kapital til å klargjøre arealene. Sivas investering og formålsrettede eierskap i industriparker bidrar til å senke barrierer for industrietableringer ved å:

  • klargjøre grønne industriparker raskere
  • samlokalisere grønne verdikjeder
  • videreutvikle eksisterende industriområder
  • koble regionale, nasjonale og internasjonale nettverk og virkemidler
  • mobiliserer privat kapital

Uten attraktive sirkulære industriparker taper vi kampen om utslippskutt, grønne industrietableringer og bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon. Dette hindrer verdiskaping og forsinker våre klimaambisjoner og eksportmål. I en foreløpig analyse (av Invest in Norway) er det sett på 18 mulige industrietableringer i Norge. Tolv av prosjektene er tapt for Norge, hvorav 6-10 på grunn av mangel på attraktive etableringslokasjoner.

Det grønne skiftet, økende usikkerhet og sterk internasjonal konkurranse om nye industrietableringer gir betydelig høyere kapitalbehov. Marginene i nye grønne verdikjeder er betydelig lavere enn for olje- og gassrelatert virksomhet. Samtidig blir prosjektene stadig mer komplekse og krever større enkeltinvesteringer. Investeringer i industriparker er kapitalkrevende og lange prosesser. Forutsigbarhet og tillit er viktig for å mobilisere størst mulig andel privat kapital.

De fleste nye industriprosjekter ønsker å ligge i nærheten av annen industri og havn, og det er fornuftig å prioritere områder som er store nok til å huse ulike industrier og samlokalisering av grønne verdikjeder. I omstillingen av norsk industri er det i første omgang nødvendig å prioritere de mest internasjonalt attraktive og konkurransedyktige industriparkene. Det sikrer at valgte prosjekter lykkes, og får best mulig effekt på både verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp. En slik helhetlig satsing vil bygge opp under:

  • sirkulære klynger med grønne verdikjeder
  • kostnadseffektiv karbonfangst
  • videreutvikling av eksisterende industrimiljø
  • gjenbruk av sentral industriell infrastruktur, inkl. kraft og internasjonal havn
  • utnytting av konkurransedyktige naturgitte forutsetninger og råvarer
  • effektivisering, digitalisering og automatisering
  • god kobling med forskning- og teknologiutvikling.

Sivas rolle

Sivas investeringer i industripark bidrar til å senke terskelen for etablering av sirkulære industriparker med vertskapsattraktivitet. Sivas eierskap forvaltes ved styrerepresentasjon, og Sivas verktøykasse, nettverk og relevante virkemidler kobles på. Siva følger spesielt opp investeringens effekt på verdiskaping, redusert utslipp og bærekraftig omstilling, industriutvikling og økt eksport.

Industriparker er sentral arena i virkemiddelapparatets verktøy for industrivekst, og alle virkemidlene til Siva kan brukes i den videre utviklingen av Sivas formålsrettet eierskap av industriparker. Siva ønsker å bidra til industriutvikling utover samlokalisering av industri. Utvikling til sirkulær industripark med vertskapsattraktivitet innebærer investering i felles industriparkinfrastruktur, etablering av fellestjenester og kompetansedeling mellom bedriftene. Her kan Siva ta et koordineringsansvar og prioritere innsatsen der det virkelig monner. 

Figur 11.3

Industriparker er en sentral del av verktøy for industrivekst. Virkemiddelapparatet 2.0.

Figur som viser at industriparker er en sentral del av verktøy for industrivekst. Virkemiddelapparatet 2.0.

God dialog og koordinering mellom virkemiddelaktørene er viktig for å utløse ønskede investeringer med minst mulig offentlig bidrag. Dialogen bidrar til felles prioritering av områder og verdikjeder, slik at virkemidlene forsterker hverandre, lander kunder i sirkulære industriparker og bygger konkurransekraft.

Les mer om Sivas samarbeid med øvrig virkemiddelapparat om industriparker

En særlig viktig del av Sivas arbeid med industriparker, er kontinuerlig dialog med relevante virkemiddelaktører for å løse ut kunder og industriutvikling i internasjonalt attraktive sirkulære industriparker med havn – spesielt i Frier Vest og Haugaland.

Erfaringene fra samarbeidet viser at samspillet mellom Eksfin, Innovasjon Norge ved Invest in Norway (InvestIN) og Siva er særlig verdifullt. Invest in Norway er nasjonalt kontaktpunkt for utenlandske investeringer til Norge, og spesielt viktig samarbeidsaktør i evaluering og prioritering av industriparker, verdikjeder og kunder/prosjekter. De har god oversikt over internasjonale industriaktører som vurderer å etablere seg i Norge, hvilke krav disse setter til attraktive industriområder, og alternative områder for etablering internasjonalt.

Siva stiller med egenkapital der det ikke er mulig å mobilisere tilstrekkelig privat, eller annen offentlig kapital. Eksportfinans Norge kan redusere egenkapitalbehovet ved å tilby statlige lån og garantier til aktuelle kunder i områder Siva har engasjert seg i, og dermed bidra til å bygge opp under industriparkinvesteringene.

Enova kan bidra med støtte for utredningsmidler og deler av investeringskostnadene der klimaambisjonen/ innovasjonshøyden i enkelttiltak er tilstrekkelig. Nysnø og Innovasjon Norge (lån) er og aktuelle medspillere. Både Siva og Nysnø bidrar med egenkapital til bedriftene – Siva gjennom eiendomsinvesteringene, Nysnø gjennom investeringer i selskapene.

Mange av utfordringene knyttet til å utløse synergier i utviklingen av industriparker er organisatoriske (koordineringssvikt) og at kostnadene ved å finne fram til de lønnsomme fellesløsningene er før høye (transaksjonskostnader). Regulering eller avgifter vil være lite treffsikre virkemidler for å utløse synergier internt i en industripark, da disse virkemidlene vil treffe alle aktører – også de utenfor industriparkene.

Etablering av nye grønne industriparker og omforming av eksisterende, er avhengig av prioritet og samlet innsats i virkemiddelapparatet (VMA 2.0 Pilot) og besluttende myndigheter. Det er satt spesielt fokus på samarbeid om industriutvikling i industriparker i videreføringen av arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0, hvor Haugaland og Raufoss er valgt som case, og det er etablert kundeteam.

Samarbeid om muliggjørende infrastruktur

Skal Siva lykkes med raskere etablering av sirkulære industriparker, må også regulering av og tempoet i utbyggingen av muliggjørende infrastruktur øke. Dette gjelder spesielt for tilgang til kraft og industriell infrastruktur, men også havn og veg.

Innovasjon Norge, Eksportfinansiering Norge og Siva har sett spesielt på hvordan de kan bygge opp under landbasert infrastruktur, for eksempel for havvind. For havvindhavner hvor mulithavn-løsninger er et reelt alternativ til store enkeltutbygginger kan Siva ta en proaktiv rolle for å legge til rette for dette. Siva vil være en aktuell partner for utvikling av industribygg og fasiliteter på og i tilknytning til den landbaserte havneindustrien, som en del av Siva ordinære virksomhet. Det gjelder både kapitalavlastning for virksomheter som ønsker å bygge etablere industriproduksjon og eventuelt utvikling av industrielle testfasiliteter gjennom katapultordningen. Begge deler vil bidra til å utvikle leverandørindustrien.

Etablering av infrastruktur for havvind (som for CCS, hydrogen og grønne industriparker) krever betydelige egenkapitalinnskudd. For å være en troverdig partner i utvikling av industriell infrastruktur, må Siva ha nok kapital tilgjengelig når investeringsbeslutninger tas. Dette krever en solid kapitalbase som gir trygghet i markedet.

Siva ser potensial i samarbeid med lokale industrielle partnere innen industriell infrastruktur og fornybar energi, som kan være interessert i å eie industriparkinfrastruktur på lenger sikt.

Siva og Gassnova samarbeider om å utrede barrierer og plan for utvikling av regionale industriklynger med fellesløsninger for fangst, transport og lagring av CO2. Modell for Sivas engasjement i muliggjørende infrastruktur for CO2-klynger er under utredning og utvikling i nytt oppdrag sammen med Gassnova fram mot sommeren 2025.

Bærekraft

Siva som formålsrettet deleier i industripark, forutsetter at det legges til rette for sirkulære løsninger gjennom utvikling og investering i industriell infrastruktur, fellesløsninger og industrielt tjenestetilbud.

Industriparker er sentral arena for industriutvikling og omstilling i et globalt marked, og viktig motor for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i Norge. Samlokalisering av grønn industri og omforming av eksisterende industriområder utløser synergier, gir effektiv ressurs- og arealbruk og bidrar til å ivareta natur. CCS (karbonfangst og -lagring), hydrogen, energigjenvinning og tilgang til damp er blitt viktige konkurransefortrinn og forutsetninger for lønnsomhet. Ved å utnytte ressurser på en mer effektiv måte, vil bedrifter redusere kostnader og øke lønnsomheten. Samarbeid vil føre til mindre avfall og mindre miljøpåvirkning.

Siva bygger og deler kunnskap om industriutvikling og industriparker gjennom dialog og samarbeid med industrien, myndigheter og interesseorganisasjoner. I 2024 har Siva blant annet samarbeidet om kunnskapsgrunnlag for industriparker (sammen med åtte industriparker), industrielle symbioser gjennom Landsdekkende regionalt firepartssamarbeid, Dialogverktøy for industrietablering med Design og Arkitektur Norge og Trilemma-prosjektet v/Miljøstiftelsen ZERO. Siva deltar også i Norsk Industris arena for industriklynger/-parker, og har god nytte av dialogen med Norske Havner.

Les mer om hvordan Siva bygger kunnskap om utvikling av industriparker

Industriparkene kan bidra til raskere realisering av grønt industriløft i Norge

Siva har samarbeidet med åtte industriparker om kunnskapsgrunnlag på hvordan industriparkene kan bidra til en raskere realisering av et grønt industriløft i Norge. Kunnskapsgrunnlaget kan inngå i et fremtidig arbeid med utvikling av en nasjonal strategi for industriparkene i Norge, og ble overlevert næringsminister Cecilie Myrseth under Arendalsuka 2024.

Det er i industriparkene vi finner våre største eksportbedrifter og noen av våre største punktutslipp for klimagasser, og industriparkene har satt seg følgende mål for 2030

  • betydelig reduksjon på Co2 utslipp
  • økt utnyttelse av energi
  • økt arealutnytting
  • høy utnytting av infrastruktur
  • symbioseeffekter optimalisert og utnyttet
  • systematisk og felles FoU aktivitet
  • attraktivt miljø for gründere og oppstartsmiljøer
  • attraktive lokasjoner for etablering og utvikling av grønne bedrifter, både nasjonale og internasjonale (vertskapsattraktivitet)
  • tilgang til kapital som stimulerer til etableringer og investeringer
  • formalisert og velfungerende samarbeid for kompetansedeling

Målbildene identifiserer og beskriver industriparkenes mulige bidrag til raskere realisering av veikart 2.0 for Grønt industriløft og Norges mål om økt eksport og reduserte klimagassutslipp innen 2030. For at industriparkene skal nå sine mål, kreves det en felles og koordinert innsats fra industriparkene og et tett samarbeid med nasjonale myndigheter og et samlet virkemiddelapparat.

Tempoet må opp om vi skal nå våre klimaambisjoner, og industriparkene har følgende forslag til løsning:

  • raskt gjennomføre en opprydding i regelverk knyttet til areal og arealutnyttelse. Dette innebærer
    • oppdatering og tilpasning av regelverk for arealutnyttelse relatert til industriell anvendelse, industrietableringer og industriutvikling
    • å legge tydelige føringer og retningslinjer for prosesser lokalt, regionalt og nasjonalt for å sikre prioriteringer og vedtak for industriparkene ut fra helhetlige planer
  • etablere en nasjonal plan som sikrer en forutsigbar, fremtidig kraftsituasjon for industriparkene gjennom å
    • gi industriparkene prioritert tilgang til ny fornybar kraft
    • prioritere utbygging av nett og trafokapasitet
  • etablere et nasjonalt program for industriparker som
    • formaliserer nasjonale målsettinger, krav og standarder for industriparkene i Norge
    • innehar og har tilgang til koordinerte og nødvendige, gjerne eksisterende, virkemidler som prioriterer og understøtter industriparkenes målsettinger frem mot 2030.
    • kvalifiserer industriparker til programmet, sikrer resultatoppfølging og relevant evaluering
  • etablere et nasjonalt programråd
    • får til mandat å utvikle, iverksette og forvalte et nasjonalt program for industriparker
    • har ansvar for å koordinere og sørge for en harmonisert og forsterket dialog mellom nasjonale myndigheter, faginstanser og ulike aktører
  • etablere et nasjonalt samarbeidsforum, ledet av industriparkene, som
    • koordinerer industriparkenes samfunnsmessige og strategiske interesser
    • har ansvar for strategisk kommunikasjon mot viktige målgrupper, nasjonalt og internasjonalt

Det vil være viktig å komme raskt i gang med disse anbefalingene, for at industriparkene skal lykkes med omstillingen og være motor for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon.

Under Arendalsuka deltok flere industriparker i dialogmøter, og drøftet hvordan industriparkene kan tiltrekke seg flere internasjonale investeringer og etableringer. Parkene fortsetter samarbeidet.

  • operativt og kontinuerlig arbeid gjennom hele året i en felles forening el. for industriparkene
  • samarbeid om etableringer og vertskapsattraktivitet for å øke samlet konkurransekraft
  • tverrdepartemental forankring/koordinering
  • kommunikasjon og markedsføring for å heve kjennskap og nasjonal status av industriparkene
  • utvikling av nasjonal industriparkstrategi med foreliggende kunnskapsgrunnlag og prioriteringer som underlag
  • prioritet og samlet innsats i virkemiddelapparatet (VMA 2.0 Pilot) og besluttende myndigheter

Samarbeid med Miljøstiftelsen ZERO om grønne industriparker, klima og natur

Siva har i 2024 hatt en samarbeidsavtale med Miljøstiftelsen ZERO om etablering av ny grønn industri i Norge. Det viktigste samarbeidsområdet har vært effektiv bruk av areal og energi i industrien ved samlokalisering. Arbeidet bygger videre på rapporten om industriparker som ZERO la fram på oppdrag av Siva i 2023. «Grønne industriparker» ser på om utslippstunge industriparker kan ha et konkurransefortrinn i den grønne omstillingen. Prosjektet peker på at regjeringens strategi bør fokusere på å videreutvikle sterke industriparker som samlokaliserer eksisterende og ny industri. Resultater fra dette prosjektet viser at dette kan utløse betydelige areal- og energigevinster, som igjen vil bidra til å nå norske klimamål og utslippsforpliktelser innen arealbruk. ZERO anbefaler krav til utnyttelse av spillvarme, tilrettelagte reguleringsplaner, prioritering av nett til industriparkene og et virkemiddelapparat med mål om samlokalisering av industri.

I 2024 har Siva deltatt i ZERO sitt trilemma-arbeid om klima, natur og næringsutvikling. Natur- og klimaavtalene fra henholdsvis Montreal og Paris forplikter oss til å bevare og restaurere natur, samtidig som klimagassutslippene skal kuttes til netto null innen midten av dette århundret. «Trilemma-rapporten» fokuserer på hvordan oppnå både grønn omstilling og næringsutvikling, uten tap av verdifull natur.

ZERO har bidratt inn i Sivas arbeid med kunnskapsgrunnlag for industriparker. ZERO og Siva samarbeidet også om følgende arrangement under Arendalsuka: “Taper Norge kampen om fremtidens industri?” (åpent arrangement) og “Internasjonalt konkurransedyktige industriområder” (temadialog).

Samarbeidet videreføres i 2025, med mål om å etablere ny grønn industri i Norge, legge til rette for effektiv bruk av areal og energi i industrien ved samlokalisering, og å bidra til utslippskutt og investering i grønn infrastruktur for maritim næring.

Samarbeid med DOGA om Dialogverktøy for grønne industrietableringer

Design og Arkitektur Norge la i samarbeid med Siva, og på oppdrag av Næringsdepartementet,

i mai 2024 fram kunnskapsgrunnlag for «Dialogverktøy for grønne industrietableringer». Verktøyet skal støtte opp under etablering og vekst av bærekraftige industribedrifter i Norge.

Økt samarbeid og tillit mellom industrietablerere og vertskapskommuner vil bidra til å redusere konflikter og fremme en mer effektiv og smidig prosess. Målsettingen er at dette skal bidra til raskere industrietableringer, men også sikre bedre ivaretagelse av miljøhensyn og samfunnsmessige behov.

Verktøyet videreutvikles til å omfatte «Guide for framtidens industriutvikling» som kan tas i bruk første halvår 2025. Formålet med guiden er å få til god dialog tidlig i forbindelse med industriutviklinger, slik at partene i utviklingsarbeidet kan løfte og realisere egne og felles bærekraftsambisjoner. Verktøyet bidrar til bruk av kompetanse innen design, arkitektur og stedsutvikling for å sammen utvikle prosjekter med best mulig verdi for både natur, lokalsamfunn og industriutvikling.

Fagnettverk for deling av beste praksis og utvikling av industrielle symbioser

EU, gjennom European Green Deal, har satt høye ambisjoner om å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi. De siste årene er det vedtatt en rekke reglement og lover som stiller krav til norsk industri og omformer vårt viktige eksportmarked. Det europeiske markedet.

Industrien etterspør kompetanse, beste praksis og virkemidler som hjelper dem til å etablere sirkulære systemer med andre bedrifter. Siva deltar i landsdekkende regionalt firepartsamarbeid og fagnettverk for deling av beste praksis og utvikling av industrielle symbioser over hele landet. Industrielle symbioser er et verktøy for å kutte klimautslipp, øke konkurranseevnen og eksporten. Det er et samarbeid, med et avhengighetsforhold, mellom bedrifter, der bedriftene utveksler ressurser og avfall med hverandre. Samarbeidet reduserer kostnader og øker lønnsomheten, og vi får mindre avfall og miljøpåvirkning.

Det deles mye godt kunnskapsgrunnlag fra disse regionale samarbeidsarenaene. Siva opplever at samarbeidet bidrar til økt regionalt samarbeid om både ressursutnytting, industriutvikling og konkurransekraft.

Ressursbruk

Sivas aktivitet knyttet til industriparker er i hovedsak knyttet til investering i internasjonalt attraktive industriparker under utvikling, formålsrettet eierskap i disse, kunnskapsutvikling og samarbeid for å lande kunder i disse og lignende industriparker.

Investeringene gjøres innenfor rammene av Sivas eiendomsmandat, og utvikling av industriparkprosjekter skjer i tett samarbeid med eierkommuner og øvrig virkemiddelapparat.

Siva forvalter sine eierinteresser gjennom styrerepresentasjon. Industriparkselskapene har kompetent administrasjon og markedskontakt, som drar nytte av Sivas kompetanse og nettverk.

Siva bygger parallelt opp under sine industriparkinvesteringer, ved å modne prosjekter for investering, sammen med aktuelle kunder i industriparker Siva er engasjert i, i samarbeid med andre virkemiddelaktører og i kunnskapsutviklingsprosjekter. Jo raskere utviklingen kommer i gang, kan Sivas kapital reinvesteres i en ny park under utvikling eller omstilling.

Siva bygger og deler kunnskap om utvikling av industriparker gjennom samarbeid, og har i 2024 blant annet samarbeidet om kunnskapsgrunnlag for industriparker (sammen med åtte industriparker), industrielle symbioser gjennom Landsdekkende regionalt firepartssamarbeid, Dialogverktøy for industrietablering med Design og Arkitektur Norge og Trilemma-prosjektet ved Miljøstiftelsen ZERO.

Siva deltar også i Norsk Industris arena for industriklynger/-parker, og har god nytte av dialogen med Norske havner. Sammen med Sivas øvrige nettverk, er dette arenaer hvor Siva får god oversikt over aktuelle industriparkprosjekter, hva de står i og trenger for å lykkes. Slike utviklingsarenaer- og prosjekter bidrar også til å modne aktuelle prosjekter for investering.

Arbeidet med industriparker i Siva har omfattet cirka to årsverk totalt.